B. Andreas Bull-Hansen intervjuet av Aschehoug
– Hvorfor har du valgt et norrønt miljø i en spenningsroman?
– Jeg følte at vår norrøne kulturarv ikke var blitt fremstilt på
en god og rettferdig måte og valgte å gjøre noe med dette
selv. Jeg ville verken gjendikte eller gjengi. Jeg ville se hvilke
personligheter som lå bak de mytologiske figurene, som for
eksempel hovedpersonen Tyr. Norrøn mytologi er en forklaring
av verden, og en svært innsiktsfull sådan. Norrøn
mytologi kan lære oss mye om vår samtid, og jeg forsøker
gjennom Jotnens hjemkomst å si noe om dette. Jeg forsøker
også å fortelle en historie om å finne hjem, for øvrig et viktig
tema i mange av bøkene mine.
– Boken foregår delvis i Midgard, vår verden, i en nær
fremtid. Og delvis i Åsgard, gudenes verden. Hvorfor bruker
du et slikt sprang mellom verdener?
– Som hypnoseterapeut har jeg studert hvordan hjernen har
utviklet seg, og det viser seg at de delene som bl.a. oppfatter
religion, utviklet seg samtidig med vår evne til å forstå at vi
som individ en gang skal dø. Jeg tror det er genetisk betinget
at vi mennesker skal tenke og undres over hva som skjer når
vi dør. Norrøn mytologi gir oss ikke noe absolutt svar, men en
tolkning. Norrøn mytologi forteller oss at om vi lever med mot
og rettskaffenhet og viser kampvilje, kommer vi til Åsgard
etter døden. Lever man uten rettskaffenhet og mot, kommer
man til Nivlheim, et mindre attraktivt alternativ. (Nivlheim er
det norrøne helvete.) I norrøn mytologi fnnes ni verdener, og
jeg bruker motsetningene mellom disse forskjellige verdenene
i handlingen. For eksempel har hovedpersonen Tyr hatt en
avtale med Hel i Nivlheim om å kjøpe ut døde, riktig nok til en
ganske stiv pris. Reisen mellom Midgard og Åsgard brukes
også i handlingen, den er selve skillet mellom vårt forgjengelige liv her i Midgard, og muligheten for evig liv i Åsgard.
– Har det vært skrevet norske romaner som dette tidligere?
– Nei, det er ikke gjort noe slikt før. Det er gjort gjendiktninger
av mytene, men ikke noe som dette. Jotnens hjemkomst er
ikke noe forsøk på en korrekt gjengivelse av mytene, og jeg
bryter med faglig korrekte oppfatninger både her og der i
handlingen. Dette er helt bevisst. Jeg forsøker å fortelle en
historie ikke om norrøn mytologi, men om en mann som
prøver å fnne hjem.
– Forlaget kaller dette en norrøn spenningsroman.
Hva slags bok er dette egentlig?
– Kanskje vi skal kalle det en krimgåte fra
norrøn mytologi? Personlig vil jeg kalle dette
episk litteratur. Dette er en dramatisk, blodig,
voldsom historie om tiden frem mot Ragnarok,
verdens undergang. Men det er også en fortelling om en fars kjærlighet til sin familie, om
opplevelsen av å miste noen man har kjær, og
det er en historie om å finne ut av hvem man
egentlig er. Men om det blir for mange ord,
kall det gjerne en norrøn spenningsroman.
– Kommer vi til å møte Tyr i flere bøker?
– Ja. Dette blir en trilogi.
|
Flere spørsmål og svar:
Mange har skrevet og spurt om en biografi eller andre opplysninger vedrørende forfatterskapet.
Dette gjelder særlig deg som har valgt bøkene som særemne, men også andre kan finne nyttige opplysninger her.
Under finner du svar på de vanligste spørsmålene.
Hva er Mindcoaching?
Det er både et foretak og en metode. Jeg underviser både enkeltpersoner, bedrifter, idrettslag og lignende i motivasjon,
forankring i verdier og målorientering. Mindcoaching er en metode for å nå de målene du selv har, når du først har definert dem.
(Gå til www.bull-hansen.com/mindcoaching for mer informasjon.)
Den røde oksen skiller seg ut fra de andre bøkene dine.
Den blir blant annet kalt ’skittenrealisme’ og inneholder mye fyll og seksualitet. Hvorfor skrev du en slik bok?
Den røde oksen er på mange måter selvbiografisk.
Det er store forskjeller på meg og hovedpersonen, for eksempel er jeg avholdsmann, mens hovedpersonen drikker ganske mye.
Og jeg skal ikke påstå at jeg har opplevd alt som står i boken.
Men det er også store likheter mellom mitt eget liv og hovedpersonens liv.
Det er tross alt meg selv jeg skriver om. Jeg skrev den i en vond periode i livet.
Du har sagt at Evercity er en bok om hvor langt man kan være villig til å gå for sine nærmeste. Hva mener du med det?
Jeg kan ikke si så mye om det uten å røpe handlingen.
Men vi mennesker er jo slik skapt at vi setter våre egne, som vår egen familie, høyere enn andre mennesker.
I den ytterste konsekvens kan det få ekstreme følger for verden vi lever i. Mer kan jeg ikke si. Les boken.
Trilogien om Evv Lushon skildrer Europa etter en omfattende miljøkatastrofe. Tror du det går den veien med oss?
Jeg tror ikke vi kan stanse den utviklingen som er i gang.
Det er naivt å tro at vi redder verden bare vi nordmenn kildesorterer melkekartonger.
Destruksjonen av miljøet vil for alvor sette i gang når levestandarden i Kina og India begynner å nærme seg vår.
Anubis fikk voldsom oppmerksomhet. Pressen skrev at du "Går hardt ut mot
islam" og at du mener "Europa sover". I boken skriver du bl.a. at fremtidens
Europa vil være islamisert, og du siterer Koranen. Er du ute etter å "ta"
muslimene?
Nei. Jeg kritiserer ikke muslimer, men islam. Og når jeg siterer Koranen,
gjør jeg ikke det for å provosere (selv om mange ble provosert), men fordi
det er nødvendig for historien i boken. Jeg vil gjerne presisere at Anubis
ikke er en bok om islam, men en bok fra et islamisert samfunn.
Er du redd for voldelige reaksjoner?
Vi kan ikke la frykten styre våre valg. Det var viktig for meg å skrive
Anubis. For øvrig vil jeg nevne at handlingslinjene ble skrevet lenge før
alt oppstyret om Muhammed-tegningene. Det er klart jeg ble bekymret da jeg
så reaksjonene, men jeg kunne jo ikke endre noe i boken på grunn av det.
Trilogien om Evv Lushon skiller seg ut fra bøkene du har skrevet før. Hva fikk deg til å lage en slik fremtidsvisjon?
Bøkene om Evv Lushon omhandler fremtiden, men jeg anser den samtidig for å være en svært realistisk bok.
Den tar opp temaer som genteknologi, rasehat og religion og trekker linjer frem i tid. Alt som står i boken er fullstendig mulig i nær fremtid.
Jeg vet at boken er krass, og at den provoserer mange. Men så har jeg heller aldri hatt noe ønske om å være politisk korrekt!
Derimot ønsker jeg å få folk til å åpne øynene. Aldri har verden forandret seg så raskt som den gjør nå. Vi står overfor massive problemer.
Jeg tenker spesielt på motsetningene mellom den "vestlige" og "muslimske" verden, virusspredning og en genetisk forskning som
bl.a. vil heve levealderen i Europa, Nord-Amerika og deler av Asia med flere tiår. Likevel har vi på oss skylapper og nekter å se virkeligheten i øynene.
Det er ingen tilfeldighet at folk tilbringer fritiden sin foran fjernsynet med såkalte realityshows. For mange er den virkelige virkeligheten for hard.
Jeg håper at trilogien om Evv Lushon kan være med på å få oss til å våge å ta fatt i problemene.
Kan du skrive litt om oppveksten/utdannelsen/bakgrunnen din?
Jeg ble født 18/8-1972 og vokste opp på Nordstrand i Oslo. Nordstrand var på den tiden et trygt miljø, skjermet for de problemene som senere har spredt seg i de fleste av Oslos forstader. Likevel kan jeg ikke si at det var en spesielt lykkelig oppvekst. Skoleårene var ensomme år. Jeg ble stående på utsiden.
Da jeg begynte på videregående, hadde jeg allerede trent styrkeløft i to år. Dette fortsatte jeg med da jeg tok fatt på siviløkonom-studiet. I desember 1995 hadde jeg vært to år på juniorlandslaget, jeg hadde bl.a. fem norgesrekorder, to NM-gull, 5. plass i VM og 3. plass i EM.
En bilulykke 22. desember samme år satte meg ut av både toppidretten og studiet, som jeg da hadde kun et halvt år igjen av. En stund så det håpløst ut, men heldigvis hadde jeg et kort i ermet. De siste seks årene hadde jeg skrevet på et bok-manus, og nå bestemte jeg meg for å sende det inn til forlag. Jeg fikk kontrakt for utgivelse, og slik kom det hele i gang.
Hvordan begynte du å skrive?
Jeg begynte å skrive i sommerferien etter siste år på videregående. Jeg prøvde og feilet meg frem til et første utkast til et manuskript, som senere faktisk skulle bli til romanen Cernunnos' komme. Samtidig formet jeg en verden og en rekke historier som etter hvert ble til debutboken Syv historier fra Vestskogen. Som nevnt var det jo siviløkonom jeg skulle bli, så skrivingen var bare en hobby. Det var først etter flere år at bilulykken "dyttet" meg inn i en tilværelse som kunstner, og det var først etter min første utgivelse at jeg begynte å kalle meg forfatter.
Hva gjør du når du ikke skriver?
Jeg tror en forfatter er nødt til å leve før han kan skrive. Jeg tror på å oppleve så mye som mulig av det jeg skal skrive om. Det er altfor mange forfattere som sitter og gjetter. Jeg vil vite. Derfor reiser jeg så mye jeg har tid og råd til. Jeg seiler mye, og som regel alene.
Hva slags bøker leser du?
Jeg leser mye forskjellig, men mest faglitteratur. Dette kommer kanskje som en overraskelse på mange. Likevel er jeg nødt til å sette meg inn i et vidt spenn av fagområder for å kunne skrive realistisk. Ellers leser jeg mye gammel litteratur. Jeg ingen tilhenger av den retningen moderne norsk litteratur har tatt.
Hvordan blir du inspirert?
Jeg er ikke en av dem som sitter og venter på inspirasjon. Bøker blir til ved hjelp av hardt arbeid, kritisk sans og en hel del annet, deriblant inspirasjon. For meg er inspirasjon viktigst når jeg begynner på en bok. Det er da personene får liv, stemningen skapes og historien begynner å bevege seg. Og for å få til dette, søker jeg bevisst situasjoner som kan hjelpe meg i gang. Naturen inspirerer meg, både hav, slette, skog og fjell.
Hvordan blir bøkene dine til?
For meg begynner en bok alltid med en stemning og en fornemmelse av en historie. Hver eneste av bøkene jeg har skrevet, har utviklet seg mens jeg har holdt på med en annen, og hver bok gir idéer til utallige andre. Når jeg setter meg ned for å feste ordene, folder hele historien seg ut. Jeg møter personene jeg skal skrive om, og deretter er jeg bare en tilskuer.
Jeg bruker mye mytologi når jeg skriver. Faktisk vil jeg si at mytologien bruker meg. Jeg er en historieforteller som skriver i den keltiske tradisjonen, og forsøker på en ydmyk måte å føre mytene videre. Leseren vil kjenne igjen elementer fra både keltisk og norrøn mytologi i bøkene mine, men i motsetning til de fleste andre forfattere blander jeg aldri forskjellige mytologier sammen. Når leseren finner både det norrøne og det keltiske i mine bøker, er det fordi jeg har gått helt tilbake til vår felles nordeuropeiske mytebakgrunn.
Hva betyr bøkene for deg?
Jeg har alltid likt å skrive. Samtidig har jeg alltid vært interessert i tidene før vi mennesker gjorde oss selv til guder og begynte å fjerne oss fra naturen. Jeg er sterkt knyttet til vår egen norrøne mytologi, men også til den keltiske. På mange måter føler jeg at jeg skriver i denne tradisjonen. Jeg observerer, og jeg kommenterer. Og jeg forstår at jeg fortsatt er like fremmed for det samfunnet samtiden har skapt. Bøkene blir en måte å takle denne fremmedgjøringen på.
Men bøkene er også et sted der jeg kan føle meg hjemme. Personene jeg skriver om er til tider mer nær meg enn virkelige mennesker, og stedene jeg har diktet opp er mer levende for meg enn den virkelige verden. Men hva er egentlig "virkelig"? Det er blitt sagt at dikterkunsten er en søken etter det guddommelige. Jeg tror det er sant.
|